Nytt år og nye utfordringer

”Tar du utfordringen?” spurte ho som svar da jeg lurte på når det første innlegget skulle være innlevert ”I morgen klokka 12,” sa ho etter å ha blitt litt lattermildt stille først.. ”OK, da”, tenkte jeg for jeg hadde jo bestemt meg for å ta utfordringer i januar. Er det ikke det man skal i begynnelsen av året?

Derfor satt jeg da der og skulle skrive i vei ca 2000-2500 tegn og helst noe interessant noe også. ”Life is full of challenges!” Nei og nei! Hva var det som foregikk? Ideene og ordene kom sprettende fram i hodet, men dessverre på engelsk. Da måtte jeg faktisk innse at å kommunisere skriftlig på norsk – DET ble den største utfordringen. Verden er stor og spennende og Drangedal liten så da ble det fort til at kommunikasjon skriftlig ble mest på engelsk gjennom Internettet, der er det jo alltid noen våkne et sted i verden. Når skrev jeg siste et brev på norsk? Husket det ikke. Dette var ikke bra.

Vi bekymrer oss ofte over nynorsken og kj-lyden som forsvinner og mye annet når det gjelder språkets endringer. Spesielt bekymrer vi oss for ungdommen, for de kan visst bare sms- og MSN-språk, og det er jo helt forferdelig. Egentlig så kan de vel egentlig ikke lese og skrive i det hele tatt skal vi tro skrekkinnjagende reportasjer på nyhetene daglig, I hvert fall har ungene til vår statsminister skremt vannet av ham med skolehistoriene ved middagsbordet. Beklager folkens, så ille er det heldigvis ikke. Det ernok heller sånn at mine studenter skriver bedre norsk enn meg, og er mindre preget av det engelsktalende store internettet. Penere håndskrift har de i hvert fall. ”Fy og fy,” tenker nok noen nå, ”underviser ikke ho i norsk da?” Joda, det gjør ho, men den daglige ufordringen som lærer er å hjelpe elevene i å bli gode og ingen er lykkeligere enn ho når eleven går forbi i evner. Derfor burde kanskje de mektige damer og herrer heller bekymre seg mer over oss middelaldrende personer som har fått tomt rede og kjapt bredbånd. Og hva med pensjonistene, de har visst begynt å herje mye på nettet de også hører jeg. De unge, stakkars, de får nok ikke så mye tid som oss til å surfe og sånt etter hvert – de skal jo ikke mindre enn redde kloden for all verdens klimaelendighet vi gamlinger har stelt til for dem og i tillegg betale våre trygder. Men, men, det vil vel helst gå bra med både den ene og den andre utfordringen. Trur eg.

Så tok jeg denne utfordringen da. Hvordan det gikk? Jo det må nok du være dommer over.

Hugz and Klemz J